Vold og trusler i arbeidslivet

Arbeidstilsynet starter i disse dager en kampanje for å forebygge vold og trusler i arbeidslivet. Kilde og bilde: Arbeidstilsynet.

7,5 prosent av de ansatte i norsk arbeidsliv oppgir at de blir utsatt for vold- og trusselsituasjoner hvert år, viser tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø, NOA. Ansatte i helse- og sosialsektoren er særlig utsatt.
Nå setter Arbeidstilsynet i gang en kampanje for å sette temaet på agendaen til arbeidsgivere i hele landet.

Se kampanjefilmene her og husk lyd!

– Vold og trusler på jobb skal og kan forebygges. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, sier direktør for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Tydeligere regelverk om arbeidsgivers ansvar
1. januar i år trådte nye bestemmelser om vold og trusler på jobb i kraft. Regelverket stiller nå tydeligere krav til hvordan arbeidsgiver skal forebygge og følge opp vold og trusler slik at de ansatte får en tryggere arbeidshverdag.

– Arbeidsgivere har ansvaret for å sørge for at deres ansatte, så langt som mulig, er beskyttet mot vold og trusler i sin jobb. Det krever blant annet at ansatte får nødvendig opplæring og får øve jevnlig på situasjoner som kan oppstå, sier Vollheim.

Flere må forebygge bedre
Arbeidstilsynet har hittil i år gjennomført 263 tilsyn i helse- og sosialsektoren med tema vold og trusler.

– Vi erfarer så langt at 6 av 10 virksomheter har for dårlige kartlegginger og risikovurderinger av når arbeidstaker kan oppleve vold og trusler, og de har heller ikke på bakgrunn av dette iverksatt nødvendige tiltak for å beskytte arbeidstakerne. En konkret risikofaktor er alenearbeid, og 6 av 10 mangler også risikovurderinger knyttet til arbeidstakere som jobber alene. I tillegg finner vi brudd på lovens krav om nødvendig opplæring i nær 40 prosent av tilsynene, sier Vollheim.

– Selv om det er arbeidsgivers ansvar å forebygge vold og trusler er det viktig at ansatte medvirker. Det er de som kjenner arbeidssituasjonen best og vet hva som skal til for å være trygg på jobb, sier Vollheim.

Ansatte i helse- og sosialsektoren mest utsatt
I helse- og sosialsektoren oppgir 1 av 5 ansatte at de har opplevd vold og trusler på jobb. Det er flere enn dobbelt så mange sammenliknet med alle yrkesaktive.  Derfor er helse- og sosialsektoren hovedmålgruppen for Arbeidstilsynets nye kampanje om vold og trusler.

– Altfor mange i helse- og sosialsektoren har kjent frykt på jobb fordi de har opplevd en vold- eller trusselsituasjon. Vi håper kampanjen bidrar til å bevisstgjøre arbeidsgivere om ansvaret for å forebygge, og at flere arbeidstakere melder fra om situasjoner de opplever. Dette er viktig for at arbeidsgiver skal kunne forebygge og følge opp best mulig. sier Vollheim.

– Vi ser for eksempel at ansatte som har mangelfull opplæring, jobber alene, jobber på natt eller kveldstid, eller jobber med lav bemanning, er mer utsatt for å oppleve vold og trusler. Det krever ekstra tiltak, sier Vollheim.

Krav til arbeidsgiver
Forebygg at vold- og trusselsituasjoner oppstår. Gjennomfør risikovurderinger jevnlig og iverksett nødvendige tiltak.
Gi nødvendig informasjon om mulige farer i arbeidet.
Gi de ansatte nødvendig opplæring og sørg for at de får øve jevnlig. Både for å hindre at vold- og trusselsituasjoner oppstår, og for at ansatte skal vite hva de skal gjøre hvis det likevel skjer.
Ivareta og følg opp de ansatte etter vold- og trusselsituasjoner. Involver bedriftshelsetjenesten ved behov.
Råd til arbeidstaker
Spør etter informasjon om mulige farer på din arbeidsplass.
Still krav om opplæring i hvordan du skal håndtere truende situasjoner.
Opptre rolig dersom du opplever at noen er truende.
Trekk deg unna hvis det er mulig.
Si alltid ifra til din leder hvis du blir utsatt for vold eller trusler.
Du bør alltid snakke med noen etter å ha opplevd vold eller trusler.

Les mer om temaet vold og trusler

Del denne siden

Bygget på Wordpress av Smart Media AS

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.